38. Selvik-Stangelifjellet, Barnas Turlag i Åsane

I dag var det tid for å friske opp gode minner fra Barnas Turlag, vi kjørte rett og slett til den andre siden av byen for å bli med på Lunsjtur. Etter noen litt for store fellearrangement har vi de siste årene foretrukket å finne stien på egen hånd, eller ta med oss folk vi allerede kjenner. Men det er lite som slår det å bli kjent med en ny turkompis og en ny sti samtidig. 6-åringen var litt bekymret på vei ut, for han kjente jo ingen. Men han ble adoptert av en annen pratsom 6-åring fra det øyeblikket vi åpnet bildøra. Snart fikk han turboen i gang og spratt oppover ura. Ettersom husets herre er i gang med å trene til Bergen-Voss, fikk jeg selv gleden av å bære lillesøster opp bakkene. Den bratte stigningen kjentes litt ekstra i lårene med 10kg mer enn meg selv og en vanlig tursekk, men vi kom oss heldigvis både opp og ned i god behold.

Vi gikk ikke helt opp på Stangelifjellet, men fra der vi satt, hadde vi strålende utsikt til Storsåta på andre siden av Setervatnet, Ulskebjørnen, Jordalsskaret og baksiden av Rundemanen. Storebror på 9 fikk litt høydeskrekk og var skeptisk til at lillesøster fikk komme ut av meisen, men hun satt heldigvis pent i ro på tua si og spiste skiver, kjeks, epler og sjokoladebiter. Bildene viser at aprilsommeren har skiftet over til maivinter, sånn er nå en gang værets luner her i landet.

2014-05-04 12.04.39

2014-05-04 12.04.48

37. mikrotur med meis

Noen ganger må man bare ut og lufte seg litt. Mellombror ville gjerne vise meg hvor den ene barnehagekompisen bor, så vi plasserte lillesøster i meisen og tok beina fatt. Etter litt leting, fant vi ikke bare riktig hus, men også en glad gutt som gjerne ville ha litt besøk. En av de voksne tilbød seg å kjøre han hjem igjen ved leggetid. Så jeg fikk selskap av en trøtt, men pratsom lillesøster på hjemveien.

36. Powerwalk og båttur

1. påskedag kom med store planer for avslapping. Barna og fedrene reiste ut på båttur for å kjøre jolly på fjorden, damene tok en rask liten runde i terrenget bak hytta. For min del måtte jeg skrive om verdenskartet da vi plutselig befant oss på en sti som i mitt hode lå laangt fra hytta. Vi hadde jo kjørt bil og gått ganske lenge sist vi var på samme sted, sommeren for to år siden. Ungene puslet med sitt på stranda og rundt hytta. Det er klart at å trenge seg inn som nr 8-12 i ei hytte med 11 sengeplasser kan være en risikosport med familielykken i potten. Det hjelper heldigvis at den minste av gjestene har med egen seng, men det blir unektelig litt trangt også i sofaen og rundt matbordet. Både to bordseter og krampekos for alle fungerte greit. Men det at sola kom og fikk oss ut av huset er nok en suksessfaktor man ikke skal kimse av.

Så altså igjen, til vertskapet: Takk for ei strålende helg!

2014-04-19 18.45.27

2014-04-19 20.23.53

2014-04-20 19.04.13

Mennene hadde bursdag i uka etter påske – de valgte selv tekst på kaka.

34. Jelsaheia/Junkervarden

Under eggekokinga ble det snakket om en fellestur til Junkervarden på påskeaften. Vi hadde helt på egenhånd planlagt tur til Jelsaheia samme dag for vårt følge (10 i tallet når mormor og lillesøster ble igjen hjemme). Så fikk vi tilreisende greie på at det er samme sted, og tenkte at man kan jo like gjerne gå i en stor flokk som en liten en. Nå ville det seg slik at vi med små bein tilstede fikk lov til å jukse litt – og kjøre opp de høydemetrene som gikk langs asfalt og grusvei. Det er jo kjedeliiig! Men også de små beine fyker rett opp bratte bakker når de fyres godt opp med sjokolade og lovnader om mer, så lenge det er sti og ikke vei. På vei opp traff vi noen som bar på en hund, den var visst bitt av en hoggorm, så vi passet på å se oss godt for videre på veien. Men nå er vi snarer en gjeng med brøleaper, enn snikende tigre, så eventuelle hoggormer fant det sikkert fredeligere andre steder. Vi så ihvertfall ingen.

Vi kom oss både opp og ned igjen. På toppen ble det skivemat og en liten hvil med strålende utsikt til alle kanter. Om jeg ikke husker feil, så ble noen så svette at de måtte bade når de kom hjem.

 

2014-04-19 13.25.22

2014-04-19 14.08.37

 

2014-04-19 13.22.37

 

2014-04-19 14.27.57

2014-04-19 14.27.48

33. Eggegkoking på Jelsa

Når man er på landet gjør man som de innfødte og hyttefolket. Blir med på den tradisjonelle eggekokingen på Jelsa for eksempel. Regneværet fra dagen før var endelig historie, og dagen lå blank og klar foran oss. Mat ble pakket, klær og sitteunderlag likeså. Det er ikke nødvendigvis varmt selv om det er sol i april. Vel framme ble vi godt mottatt av innfødte og slektninger av vertskapet. Vi fant oss et sted å være og rigget til for steiking av ostesmørbrød på stormkjøkken, noen egg ble lagt i ei gryte på et bål. Det var høy prat- og kosefaktor, noen pinner ble spikket for de rituelle marshmallowsene som alltid dukker opp når det tennes et bål. De skal visst helst brenne litt på utsiden og være kalde inni.

Det ble arrangert en påskequiz, og bortelaget stakk av med delt seier. Vi fikk dele på eska med kremtopper som var premien, men etterpå forsvant de fleste på mystisk vis.

32. Gjestevisitt hos torsdagsbaderne

Vi teller turer og uteliv, storesøster/tante og niese/søskenbarn i Stavanger er likevel de barskeste. De bader ute hver torsdag i et år – nå er de over kneika! Torsdag er badedagen, så når vi ankommer hytta i øsende regn – er det bare å bryte med instinktet og finne fram badebuksa. Det var … friskt! Ingen bilder denne gangen. 😉

Her kan du lese loggen til hovedpersonene.

 

30. og 31.

Den siste skituren. 4.-6. april reiste guttegjengen til Alexander Grieg-hytten sammen med flere andre barnefamilier blant pappaens kollegaer. Jeg har bare fått muntlige rapporter, men det ble både skitur. Leik og høytlesning for barna, og noen trivelige timer med prat for de voksne. Skiene var i bruk, men søndag var det visst mest utelek i snøen. Kvinne og barn måtte være i byen fordi mor driver med studier… Lillesøster koste seg hos farmor og farfar. Noen ganger er det greit å kunne dele seg.

29. Vårlig på Fløyen

Gutta var i slalåmbakken, så jentene ble overlatt til seg selv på den fineste vårdagen vi kan huske. Et kjapt søk etter lekekompiser på facebook ga ingen resultater, det gjorde derimot en direkte sms til to mulige varianter av turselskap. Den første som svarte var mor i en småbarnsfamilie med planer om å ta banen opp på Fløyen, spise niste og leke seg ned tilbake til byen igjen. Det passet perfekt. Det var greit å ta med vogn på denne turen, ettersom meisen forlot oss sist søndag og det er litt vrient å få med ekstra bagasje når lillesøster henger i sele på ryggen. Nista var heller ikke superavansert, men med utsikt over en av de fineste byene i verden så smaker jarlsberg og salami helt nydelig. Lillesøster fikk leke litt i Trollskogen på fløyen ettersom lekeplassen for de minste er under ombygging. Jeg likte godt de hjemmesnekra lekeapparatene som var der, men nå ser det ut som om det skal komme litt mer varierte klatrestativ. Og de ser definitivt EU-godkjente ut, selv om de er litt mer ordinære i typen. Vi var i godt selskap på byens mest populære utfartssted, og det var ganske fornøyelig å studere variasjonen av klær, utrustning og sannsynligvis ambisjoner for søndagsturen. Når det er sagt, vil jeg understreke at noen ganger holder det lenge å ta banen opp, spise en is og kanskje ta banen ned igjen. Selv om jeg akkurat i går var litt misunnelig på de som så ut som om de hadde tenkt seg over minst to fjell i passelig høyt tempo.

Sprekingene fikk ikke leke Trollskogen da, det fikk vi. De fikk heller ikke sove lur i vogna på vei ned fra Fløyen. Det var også en bonus at kule Tante B våknet fra dvalen og rakk å møte oss oppe på toppen og slå følge ned bakkene. Hun fikk også bli med hjem og drikke vårens første kaffe på plassen foran huset.

2014-03-30 11.44.37

2014-03-30 11.44.48

2014-03-30 13.33.28

2014-03-30 15.43.09

28. En siste dag i slalåmbakken?

Dette ble til slutt en vinter i slalåmbakken.

Etter avtale med slalåmfantomene fra vinterferien hadde gutta klokke på ringing, på selveste klokkesnusøndagen. Det var ikke bare enkelt å stå opp kl 7 (6 gammel tid) søndag morgen, og gutta som dagen før hadde fått montert opp trampolina og tråkket rundt i T-skjorter, var heller ikke så motivert for en ekstra dag med votter og luer. Men et sted mellom Nordås og Kvamskogen kom motivasjonen sigende. Tiden vil vise om det blir noen fler turer i år, men det er sein påske, og forsvinnende lite snø i vår del av landet, så det spørs veldig om vi rekker noen flere turer på nedoverski.

Eikedalen