44. Ettermiddagstur til Smørås

Storebror kom stolt hjem og var ferdig med alle leksene. Da hadde faren lovet at vi kanskje kunne finne på noe morsomt. Så hva gjør man da? Gå på MX-sport og finne ut hvilken turorientering vi skal følge i år? Eller gå på Smøråsfjellet og sjekke ut den nye mini-klatreparken der? Det ble Smørås og utforsking av nye klatreleker. Vi matet ender og lette oss fram på stien rundt vannet.

 

 

42. Mikrotur på små bein

Når man har lært å gå i år, er det utrolig stas å gå selv. Nå gåes det litt til og fra barnehagen når det passer sånn, dessverre er det alt for sjelden vi har, eller tar oss tid til å ta akkurat den transportetappen til fots på de minste beina. Etter middag derimot, er vi alle gode og mette og klar for nye eventyr. Det begynner gjerne med at en ivrig lillesøster finner fram sko og jakke, og trekker oss mot døra. Den siste uka har det vært deilig og varmt i været, men forslaget om sandaler framfor joggesko avslås gjerne kraftig – sandalene er nemlig tøfler, og tøfler bruker man inne. Kom ikke her og lur meg med innesko når jeg skal ut! Det går greit å gå utenfor for å ta på sandalene da. Vi har gått den lange veien for å hente søplebøtta, og vi har gått med en bærepose med glass og metall som skal leveres ved barnehage/butikken. Det er ikke særlig mye lettere å løfte opp 10 kg ekstra for hver flaske og boks som skal i sorteringskassen, men det er heldigvis ganske hyggelig. På veien kan vi sette oss på huk for å se på småkryp, blåse eller riste på ferdigblomstret løvetann og rett og slett prate om livet og det fine været. Det er ikke alltid så lett å høre eller forstå hva som blir sagt, men vi koser oss godt på disse små turene.

2014-05-24 16.03.38

2014-05-24 16.23.43

 

37. mikrotur med meis

Noen ganger må man bare ut og lufte seg litt. Mellombror ville gjerne vise meg hvor den ene barnehagekompisen bor, så vi plasserte lillesøster i meisen og tok beina fatt. Etter litt leting, fant vi ikke bare riktig hus, men også en glad gutt som gjerne ville ha litt besøk. En av de voksne tilbød seg å kjøre han hjem igjen ved leggetid. Så jeg fikk selskap av en trøtt, men pratsom lillesøster på hjemveien.

25. Etter vannkoppene

Familien er nå høytidelig erklært ferdig med vannkoppene. Vi har hatt ei uke i karantene, og måtte ta til takke med tur i bokform. Vi har lest noen flere sider i Ringens brorskap, og fått enda mer lyst til å dra på skikkelig langtur. Endelig kom onsdag ettermiddag med sol og deilig vårvær. Gutta var kastet ut for å løpe av seg litt, da nabojenta ringte på og lurte på om vi ville være med til Skjoldabukta. Tja, jo, det høres hyggelig ut. Noen minutter senere var to damer og to gutter klare for en liten ettermiddagstur. Naboene skulle lufte hund, småjenter og spise lettvint middag. Vi utstyrte oss med Kornmo og sitteunderlag.

Det ble et gledelig gjensyn med sommerens badeplass. Det er lettere å klatre både opp og ned svaberget med utesko og klær, enn barfot og i badebukse. Ingeborg ble stående nede og rope opp til guttene på toppen av «fjellet». Vi delte på godt humør, banan og kjeks. Slengdissa hang på samme sted som i fjor, og under over alle under – ingen badet! Ikke så mye som en liten plump over sko eller støvelkanten.

På veien hjem ble vi introdusert for hulen i fjellet. Etter å ha gått og kjørt forbi mange ganger i over tre år, gikk det opp for oss at vi har en eventyrhule i umiddelbar nærhet. Vi kom oss endelig hjem trøtte, sultne og full av deilig frisk kveldsluft. Kvelden ble avsluttet med havregrøt og kakao til alle. Noen kvelder virker alt.

Takk for turen til våre søte naboer, vi gjør gjerne noe sånt igjen!

 

12. Gå til kurset

Tobias skulle begynne på hobbykurs på skolen mandag ettermiddag. Det skal foregå på tekstilrommet, siden han ikke var sikker på hvor det var, skulle jeg følge han. Ettersom det passet best sånn, fikk Ingeborg være med og henge på ryggen. Da ville Sigurd være med også. Vi labbet avgårde i ruslefort tempo. Det er en trygg skolevei, men dessverre krysser vi motorveien over ei bru med litt trafikk, så det er ikke alltid så lett å prate med hverandre underveis.

Videre viste det seg at kurset er utsatt til etter vinterferien, uten at alle deltakerne har fått beskjed. Så noe slukøret ruslet hele gjengen hjem igjen uten å ha fått kurs eller tid i lekeappparatene bak skolen. Den som koste seg glugg ihjel var Ingeborg som insisterte på å gå store deler av veien hjem selv. Det var spennende å se på bybanen som suser forbi med jevne mellomrom (det er da jeg skjønner hvor sakte vi går), se på bilene gjennom motorveigjerdet og bare det å kjenne at bakken går opp og ned. En liten tur for de fleste av oss, en ekspedisjon for den på 16 måneder.

Det minner meg om at vi snart på ta oss tid til at hun kan gå til og fra barnehagen.

Vel hjemme ble det tegnekveld på gutta. Oldefar kan vente seg flotte tegninger til 100-årsdagen.

6. Endelig skøytetid

Som plaster på såret for gårdagens bomtur for Sigurd, tok vi turen tilbake til Slåtthaug i dag. Dessverre kom vi en time før utleieboden åpnet, men med hjelp av en stor bruskasse klarte også Sigurd seg fint alene ute på isen.

Etter en time venting var det likevel greit å få leid seg et par skøyter. Det er egentlig latterlig billig å gå på de offentlige skøytebanene, sammenliknet med en tur i skibakken eller badeland. Tobias fikk også slipt opp sine skøyter som trengte en prepp etter fjorårets sesong. Vi bruker altså Slåtthaug kunstisbane.

Da jeg lærte å gå på skøyter som barn, hadde jeg sånne fine hvite kunstløpskøyter. Nå fikk jeg leie et par hokeyskøyter, og det vistes kanskje at det er mange år siden sist jeg hadde skøyter på beina. Men etter første runde med bambiliknende bevegelser gikk det seg gradvis til.

Heia oss!

2014-01-17 15.28.19