45. Hyttetur i høyfjellet

Kristi Himmelfartsfri og planleggingsdag for alle barna gjorde det fristende å skifte stue litt. Ettersom Træet på Osterøy var opptatt, gikk turen til Vending, ei barnevennlig turisthytte i Bergsdalen. Turen opp er merket til 2-3 timers tur, med 300-400 meters stigning underveis. I bilen hadde vi pakket sekk med lakenposer, så lite tøy som det er forsvarlig å ha med, ekstra joggesko til guttene i tilfelle de ble våte på turen over. Noen kosebamser og drikkeflasker måtte også være med i tillegg til førstehjelpsutstyr og kart og kompass. Vi hadde også med oss tante Ive som fikk jobben som sherpa og coach på vei opp bakkene. Storebror bar nesten alt sitt selv, men når man må bære for en stor og to små i tillegg til verdens søteste lillesøster var det greit å ha med bærehjelp. Når man skal klare seg som newbie på ei hytte uten strøm og vann, er det dessuten greit å være to voksne til å dele på så vel praktisk arbeid som overvåking over frk mobil og vettlaus.

Vi brukte litt ekstra tid på å pakke oss sammen og fordele vekt på både sekk og meis før vi langet ut på veien langs Hamlagrøvatnet. Sola skinte og alt så vakkert ut. Vi regnet med å bruke ca 4 timer på den estimerte 2-3timersturen med våre store og små bein. Allerede etter brua gikk det galt, vi klarte kunststykket å ikke finne stien videre. Jeg skylder på at skiltet og stien på kartet går i en annen retning enn den faktiske stien, men vi krysset myra og tenkte at vi finner vel fram til slutt. Heldigvis fant vi stien igjen etter ca en halvtime i villniset, allerede da hadde vi begynt å krysse små flekker av snø, videre oppover så vi at dette kom det til å bli mer av. Etter en kort pause ve veikrysset som heretter heter polarbrødkrysset begynte klatringen. «Skal er det toppen mamma?» «Nei, vi kommer sikkert til å se minst 5 sånne topper før vi er på det høyeste punktet.» Det virket uendelig langt, stien ble til gjørme, og stien forsvant i snø. Heldigvis så det ut til at noen hadde gått turen en dag eller to tidligere, så vi fulgte sporene videre opp og fram. Vi måtte unne oss en siste liten rast før vi endelig fikk øye på det snøkledde skaret som måtte være dagens høyeste punkt. Da var alle sko og sokker våte og kalde. Men på toppen fikk vi øye på hytta, som også lå badet i snø, gutta fløy ned bakkene.

Det var deilig å kunne laste av seg sekk og meis, og få luftet kalde våte tær, og få strekke på beina for meisungen. Det var folk i sikringshytta, men det så ut til at vi skulle få hele hovedhytta med 20 sengeplasser for oss selv. Det er eksotisk å handle hermetikkmiddag i matboden for barna. En ville ha nudler, en annen ønsket seg kjøttboller. Så da ble det kjøttboller og potetmos på oss andre også. Sjelden har mat smakt så godt!

Gutta la seg til på flatseng på loftet, mens damene fant plass i underkøyene i ett av de to rommene i første etasje. Lakenposer er festlige og rare, og den minste lille kroppen måtte til slutt roes i meisen – og sovnet vel en liten time før det ble leggetid også for oss voksne. Det var ikke nødvendig å fyre for å holde varmen, men for å tørke 4 par søkkvåte sko trengs en god varme i ovnen. Da fikk vi også smeltet litt snø til vaskevann i løpet av natta.

 

 

5 responses

  1. Frøken mobil og vettlaus. Ja, slik kan hun også beskrives. Du er modig som drar avsted med alle sammen selv om du selvsagt hadde god hjelp av Ive. Du skildrer turen svært levende og godt. Tusen takk for at vi får være med på tur på denne måten.

  2. Hei! Ser ut som du har litt erfaring med å være på tur ned små barn? Har en gutt som blir ett år i mars, og lurer på om du kan gi noen tips i fht til turer med han til sommeren? Nettsider, blogginnlegg?

    Flott blogg!

    Mvh Ann Irene

    • Hei,

      Som du ser så er ikke bloggen min helt oppdatert. På mystisk vis går bloggfrekvensen ned i løpet av sommeren. Men vi har vært på turer i høst og vinter også. 🙂

      Det er hyggelig å få tilbakemeldinger og spørsmål. Dersom du/dere har ett barn på litt over ett år, har man den fordelen at man kan komme relativt langt i voksentempo. Men det forutsetter selvsagt at gullungen trives med å bli bært i meis eller sele. Ulempen er jo at man må bære barnet i tillegg til klær og utstyr, men dersom man ikke tenker å gå så langt så går det jo greit å bære litt. Vi har ikke gått mange turer fra hytte til hytte med barna, og de første turene gikk vi sammen med det lokale barnas turlag. Det anbefales virkelig, da har man med seg noen som er turvant i tillegg til selskap til barna. Etter hvert som de går selv, så trekker de gjerne hverandre.

      Nettsider hvor man kan finne god informasjon og tips er for eksempel og . Disse holder til i Odda og Bergen og har gode vestlandstips. Det er gjerne litt ulike forhold rundt om i landet.

      Lykke til med turplanleggingen, og turene. Som du kanskje ser av bloggen, så har de fleste turene våre lav terskel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s