29. Vårlig på Fløyen

Gutta var i slalåmbakken, så jentene ble overlatt til seg selv på den fineste vårdagen vi kan huske. Et kjapt søk etter lekekompiser på facebook ga ingen resultater, det gjorde derimot en direkte sms til to mulige varianter av turselskap. Den første som svarte var mor i en småbarnsfamilie med planer om å ta banen opp på Fløyen, spise niste og leke seg ned tilbake til byen igjen. Det passet perfekt. Det var greit å ta med vogn på denne turen, ettersom meisen forlot oss sist søndag og det er litt vrient å få med ekstra bagasje når lillesøster henger i sele på ryggen. Nista var heller ikke superavansert, men med utsikt over en av de fineste byene i verden så smaker jarlsberg og salami helt nydelig. Lillesøster fikk leke litt i Trollskogen på fløyen ettersom lekeplassen for de minste er under ombygging. Jeg likte godt de hjemmesnekra lekeapparatene som var der, men nå ser det ut som om det skal komme litt mer varierte klatrestativ. Og de ser definitivt EU-godkjente ut, selv om de er litt mer ordinære i typen. Vi var i godt selskap på byens mest populære utfartssted, og det var ganske fornøyelig å studere variasjonen av klær, utrustning og sannsynligvis ambisjoner for søndagsturen. Når det er sagt, vil jeg understreke at noen ganger holder det lenge å ta banen opp, spise en is og kanskje ta banen ned igjen. Selv om jeg akkurat i går var litt misunnelig på de som så ut som om de hadde tenkt seg over minst to fjell i passelig høyt tempo.

Sprekingene fikk ikke leke Trollskogen da, det fikk vi. De fikk heller ikke sove lur i vogna på vei ned fra Fløyen. Det var også en bonus at kule Tante B våknet fra dvalen og rakk å møte oss oppe på toppen og slå følge ned bakkene. Hun fikk også bli med hjem og drikke vårens første kaffe på plassen foran huset.

2014-03-30 11.44.37

2014-03-30 11.44.48

2014-03-30 13.33.28

2014-03-30 15.43.09

28. En siste dag i slalåmbakken?

Dette ble til slutt en vinter i slalåmbakken.

Etter avtale med slalåmfantomene fra vinterferien hadde gutta klokke på ringing, på selveste klokkesnusøndagen. Det var ikke bare enkelt å stå opp kl 7 (6 gammel tid) søndag morgen, og gutta som dagen før hadde fått montert opp trampolina og tråkket rundt i T-skjorter, var heller ikke så motivert for en ekstra dag med votter og luer. Men et sted mellom Nordås og Kvamskogen kom motivasjonen sigende. Tiden vil vise om det blir noen fler turer i år, men det er sein påske, og forsvinnende lite snø i vår del av landet, så det spørs veldig om vi rekker noen flere turer på nedoverski.

Eikedalen

27. Trollskogen

Eventyrene vil ingen ende ta. Denne søndagen hadde lillestorebror foreslått målet for turen, og meldt seg frivillig som turleder. Ferden gikk opp nøttestien, forbi skolen han skal begynne på, ned en bakke, opp en bakke – og vips var vi i Trollskogen, hvor han bruker å gå på tur med barnehagen. Det er en klassisk liten byggefeltskog som ligger midt i suburbias tettbygde strøk. Ettersom den ligger på en topp, ser man ikke de nærmeste husene så godt. Og ettersom det er så mange kreative barnehager, skolebarn og speidere i nærheten så er det flust med slengdisser av uviss sikkerhet og til og med ei hjemmesnekret hengebru.

Målet med turen var å få luftet oss litt før vi skulle i storveis bursdagsfeiring til fine tante K. En bonus var at jeg på vei hjem klarte å lure lillestorebror til å vise meg Barkedalen, enda et yndet turmål for barnehagegjengen. Det ble litt kjedelig å gå noen ekstra 500 meter på asfalt på hjemveien, men alle overlevde det også heldigvis. Den som ikke overlevde turen var meisen, som nok har gjort sin plikt for noen år siden. Vi arvet meisen fra en trebarnsfamilie, og jeg har på følelsen at den har hatt et godt liv også før den familien. Så får vi se om vi skal skaffe oss en fancy og moderne meis for den siste innspurten av turer før lilleøster er selvgående på tur.

2014-03-23 11.41.49

2014-03-23 11.41.55

 

 

 

2014-03-23 11.42.37

2014-03-23 11.55.13

26. Eventyrer på tur

I et par år har vi visst om og tenkt på at storebror kanskje skulle dra på Eventyrspill i Langeskogen. Det er en gjeng som leker eventyr og lever ut en fortelling over flere episoder, med fare for å trampe i salaten vil jeg kalle det en lavterskel laiv. Eventyrspillet ledes av voksne som vet hva de holder på med, og enkelte av ungdommene har vært med over flere år og er med på å drive spillet videre. Man kan lese litt om dette på Tidsreiser.no sin egen hjemmeside. Dagen starter med påmelding, utdeling av utstyr og klær og at man får fortalt begynnelsen av historien – så er det bare å sette i gang å leke!

Endelig passet det med lørdagen og den øvrige familiens planer, og til stor lykke viser det seg at en god klassekompis skal avgårde med flere i familien. Storebror dro avgårde godt kledd med regntøy, og med matpakke en ekstra genser og drikke i sekken. Han kom hjem etter 6 timers lek, strålende fornøyd, våt og klar for å være med neste gang også. Denne gangen hadde han vært Hobbit, og kunne fortelle at det var litt vanskelig å kampe i gjørma.

De har Eventyrspill i Langeskogen utenfor Bergen en gang i måneden, og det finnes liknende tilbud andre steder i landet. Anbefales eventyrlystne fra 8 år og oppover.

 

 

 

 

25. Etter vannkoppene

Familien er nå høytidelig erklært ferdig med vannkoppene. Vi har hatt ei uke i karantene, og måtte ta til takke med tur i bokform. Vi har lest noen flere sider i Ringens brorskap, og fått enda mer lyst til å dra på skikkelig langtur. Endelig kom onsdag ettermiddag med sol og deilig vårvær. Gutta var kastet ut for å løpe av seg litt, da nabojenta ringte på og lurte på om vi ville være med til Skjoldabukta. Tja, jo, det høres hyggelig ut. Noen minutter senere var to damer og to gutter klare for en liten ettermiddagstur. Naboene skulle lufte hund, småjenter og spise lettvint middag. Vi utstyrte oss med Kornmo og sitteunderlag.

Det ble et gledelig gjensyn med sommerens badeplass. Det er lettere å klatre både opp og ned svaberget med utesko og klær, enn barfot og i badebukse. Ingeborg ble stående nede og rope opp til guttene på toppen av «fjellet». Vi delte på godt humør, banan og kjeks. Slengdissa hang på samme sted som i fjor, og under over alle under – ingen badet! Ikke så mye som en liten plump over sko eller støvelkanten.

På veien hjem ble vi introdusert for hulen i fjellet. Etter å ha gått og kjørt forbi mange ganger i over tre år, gikk det opp for oss at vi har en eventyrhule i umiddelbar nærhet. Vi kom oss endelig hjem trøtte, sultne og full av deilig frisk kveldsluft. Kvelden ble avsluttet med havregrøt og kakao til alle. Noen kvelder virker alt.

Takk for turen til våre søte naboer, vi gjør gjerne noe sånt igjen!

 

24. Far og barn på Storsåta i Åsane

Noen søndager må mor i huset på jobb. Så mens jeg solgte fastelavnsboller og viste fram ull og undikker på museet, tok far med seg barna til tur med gode venner i Åsane.

Denne gangen gikk turen til Storsåta. Lillesøster hang i bæresele på ryggen, så guttene fikk hver sin sekk med sitteunderlag, drikkeflasker, pølse, lompe og ved til pølsebålet. Nå skal jeg forsøke å intervjue deltakerne mens de ser på Newton, vi får se om de kan fortelle noe om turen.

6-åringen først:

  • Meg: Var det fint på turen i dag?
  • S: Nikker
  • Meg: Datt du?
  • S: Ikke så mye.
  • Pappaen suflerer med at han har klatret og trommet på en rød og hvit tromme på toppen av fjellet.

9-åringen forteller 3 ting om turen: Det var slitsomt, stien gikk helt ut på et stup – det var galskap. Det var godt med pølser.

2014-03-02 12.13.58

2014-03-02 12.15.39

2014-03-02 12.15.40

2014-03-02 12.16.20

2014-03-02 12.16.22

2014-03-02 12.16.31

2014-03-02 12.16.34

Fossane-StorsåtaKartet er lånt fra UT.no

Bål på Storsåta

Far i huset har også fortalt at de møtte snø på veien. Det har vi ikke sett så mye til i årets utgave av bergensvinteren.