Speiderne var invitert med på Skjold kirkes Kristi Himmelfarts-gudstjeneste på Smøråsen. Vi stilte mannsterke med en speider, en mamma, en lillebror og ei lillesøster i vogna.
Etterpå inviterte speiderne på «kirkekaffe» med pinnebrød. Vi holdt til på bålplassen ved Bjørnevannet og jeg telte minuttene til første plumping. Alle rakk å bli mette på pinnebrød og noen pølser før Sigurd tok ansvaret og badet i dammen ved Bjørnevannet. Det var ikke akkurat badetemperatur, og han hadde glemt å ta av seg regnklærne. Men vi fikk han opp, og klarte å sette kursen hjemover for å finne nytt tøy. Man stresser litt mindre når man slutter å bekymre seg for plumping. Det holder å passe på at ingen drukner.
I min famile som barn var det Mona som ivaretok plumpingen, i Majavannet, og senere tok Solveig ansvar for å videreføre tradisjonen – i bekken ut fra Skranevannet. Begge greide det opptil flereganger med årsmellomrom.